Proteinmel fra nordnorsk øyrike

I Meløy kommune ligger fluelarvefabrikken Ecoprot AS. Her planlegges en produksjon av 3000 tonn larver per år, som skal bli proteinmel og fôr til kystens viktige havbruksnæring.

Et forskningsprosjekt, investeringer og utviklingsarbeid danner grunnmuren for Ecoprots visjoner om en proteinmelfabrikk, basert på fluelarver.

Klare for høsting
Bak Ecoprot står initiativtaker Romar Invest AS, en liten familievirksomhet som eies av fem søsken hvor eldstemann og tidligere forsker ved Havforskningsinstituttet, Ole Torrissen, foreslo at de skulle starte produksjon av larver.
– Vi var ikke tunge å be da Ole presenterte ideen om å produsere larver. Og tilfeldigvis hadde det seg slik at vi eide denne gamle fiskeforedlingsfabrikken i Åmøyhamn (Meløy kommune). I august startet vi med å importere egg av sorte soldatfluer, forteller daglig leder i Ecoprot AS, Asbjørn Torrissen.
De sorte soldatfluene har sin opprinnelse fra Mellom-Amerika.
Fluene lever bare i fire dager og i løpet av den korte tiden har de én misjon.
– De skal bare legge egg. Etter fire nye dager klekkes eggene. Da har larvene en kort vekstperiode på 12-14 dager før de har økt sin vekt 10 000 ganger og er klare for høsting.

Opptatt av bærekraft
I dag har de kun lov til å gi fluene vegetabilsk fôr, da de er definert som produksjonsdyr på lik linje med f.eks. gris og kylling. De fôrer derfor med restprodukter fra havre-produksjon og mask etter ølproduksjon, samt noe utkastfôr fra fiskeindustrien. På sikt ser de for seg å kunne fôre fluene med tang; noe de har mye av i havet rett utenfor kaikanten.
– Vi vet også at det er store mengder fôrrester og næringsrike restverdier i slammet fra settefisknæringa, som vil være godt egnet. I dagens regelverk er det derimot ikke lov til
å bruke noe som minner om møkk fra dyr i fôr. Men, disse fluelarvene har møkk som sitt naturlige fôr.
– Settefisknæringa er pålagt å rense vannet, og kjører derfor slammet på søppeltippen hvor de må betale for å kvitte seg med det. Om vi får bruke restverdiene som fôr i larveproduksjonen, som igjen blir til nytt fôr til fiskene, så har man en langt mer bærekraftig produksjon og sirkulær økonomi i praksis, sier Asbjørn.

Mabit er et næringsrettet FoU-program innen marin bioteknologi i Nord-Norge. Ecoprot er tildelt et Mabit-prosjekt sammen med Nord Universitet, Havforskningsinstituttet
og Nordland Akva, som skal forske på slam fra fiskeoppdrett som substrat til svarte soldatfluer. Målet er å fremskaffe dokumentasjon som grunnlag for å få fjernet dagens begrensninger i regelverket.

– Dette er absolutt rette tiden da fokuset på bærekraftig produksjon og sirkulær økonomi er stort.

Daglig leder i Ecoprot AS, Asbjørn Torrissen. Foto: Mye i Media

Nye biprodukter
Av 3000 tonn larver står man igjen med cirka 900 tonn proteinmel.
Fiskefôrindustrien trenger store mengder, så Ecoprot håper at flere aktører kommer på banen for å produsere proteinmel.

– Hvis vi kan erstatte noe av dagens soyaimport med denne typen fôr, så ville dette vært veldig gunstig for miljøet.
Det er ingenting som går til spille. Noen av biproduktene fra produksjonen ligger allerede for salg på bedriftens nettside.

– Vi har laget et gjødselprodukt bestående av frass (møkk fra fluene), fiber og kitin. Her har vi både produkter for stueblomster og hagegjødsling.

Dette er godkjent av Mattilsynet, og er et rent produkt helt uten tilsettingsstoffer. Larveskallet og de døde fluene går heller ikke til spille.

– De er fulle av kitin som vaskes ut med syre og lut, og er et slags universalstoff som brukes både i maling, kosmetikk og coating av medisin. Dette stoffet er veldig verdifullt.

Liten spredningsfare
Spredningsfaren av fluene fra Mellom-Amerika er lav og de vil ikke kunne overleve i norsk fauna.
– Fluene må ha mellom 27-29 grader og høy luftfuktighet for å reprodusere. Larvene utskiller derimot så mye varmeenergi, at omgivelsene kan holde 18-20 grader for at larvene skal vokse. Optimalt sett skal fluene og larvene være atskilt. Vi er derfor i gang med å oppgradere og tilpasse bygningsmassen for å gi dem gode vekstvilkår. Vi skal også oppskalere produksjonen, effektivisere prosessen og legge til rette for god logistikk.

I neste fase vil de etablere proteinmel-fabrikken.

– Dette er nok litt spesielt, men veldig artig. Vi er godt voksne alle vi søsknene, men vi har et ønske om å få opp produksjonen, og deretter få noen andre til å drifte videre. Planen er å ha alt oppe og gå før vi går av med pensjon.

Ecoprot AS
Eies av Romar Invest AS, Rune Johnsen, Helgeland Invest AS og Ko-investeringsfondet for Nord Norge AS, hvor Helgeland Invest AS er prekvalifisert som investor.
Har mottatt investeringstilskudd fra Innovasjon Norge.

Målet er å omsette for vel 35 millioner kroner per år.

Denne artikkelen er produsert for Helgeland Invest AS, og var først publisert i deres årsberetning for 2019. Hele årsberetningen kan leses her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *