Med pallen i siktet

Emilie Kalkenberg (22) har flyttet til Lillehammer for å satse på skiskyting på heltid. Det kan hun gjøre takket være sponsorer som får hverdagen til å gå rundt. Deriblant MOBO. 

– Nå er jeg faktisk snart på vei til min andre høydetrening. Denne gang i Frankrike. Der skal jeg trene og se hvordan kroppen responderer i høyden, med tanke på at det er kommer tre høydemesterskapet på rad. Først VM i skiskyting 2020 i Antersela, Italia. I 2021 blir det VM i Pokljuka, Slovenia, og så blir det jo OL i Beijing, Tokyo, i 2022, sier Kalkenberg.
Hun må trene i høyden for å møte forberedt. Mange av konkurrentene hennes bor i høyden.
– De italienske jentene var veldig sterke i fjor, men det rullerer veldig hvem som ligger på topp ti. Det kommer mye an på dagsformen og alt skal klaffe. Det er det som gjør sporten så spennende.  

Reduserer reisebelastningen

Kalkenberg kommer fra Kalkenberg på Skonseng, Mo i Rana. 
– Jeg er født og oppvokst bare 500 meter fra nærmeste skiskytterbane. Jeg var nesten dømt til å begynne med skiskyting. I tillegg var pappa trener i klubben. Sett i ettertid så hadde jeg nok ikke noe annet valg enn å begynne med skiskyting. 
Da hun var yngre drev hun også mye med ridning og fotball, og det var ikke før hun begynte på ungdomsskolen at hun bestemte seg for å satse på skiskytingen. 
– Det ble veldig artig å se fremgang. Jeg var i en morsom treningsgruppe, og jeg ble veldig motivert av å slå guttene. Det gir en god mestringsfølelse når man får til et mål man har satt seg. Det er mye glede i måloppnåelse. Det har selvsagt vært både opp- og nedturer, men oppturene har heldigvis veid opp for veier derimot opp for nedturene, forteller Kalkenberg. 
Etter fjorårets sesong tok hun en vurdering for å se på hva som kunne forbedres og se på hva som tok unødvendig energi.
– Jeg har brukt veldig mye tid og energi på reising mens jeg bodde i Mo i Rana. Ved å flytte til Lillehammer, og litt nærmere Gardermoen, vil jeg forhåpentligvis redusere reisebelastningen en del. Da slipper jeg å ta de ekstra flyene, mellomlandinger og mye venting. Om vinteren reiser jeg hele tiden, og det har vært viktig for meg å redusere dette. 

God oppkjøring

Nå satser Emelie på fulltid.
– Jeg står opp klokken 07.30, spiser frokost og trener klokken 08.30. Da trener jeg stort sett i 2-3 timer. Deretter drar jeg hjem, dusjer, spiser lunsj, sover litt og trener igjen klokken 16.00 i cirka to timer. Deretter dusjer jeg igjen, lager middag og slapper av litt. Om kveldene er jeg ganske sosial med vennene mine og spiller frisbeegolf. Oppkjøringa mi så langt er bra. Jeg måtte bygge meg opp etter forrige sesong som ble ganske brutal for kroppens del. Nå bygger jeg den opp igjen for at den skal tåle mye trening, og har allerede satt nye personlige rekorder denne sommeren. Nå må jeg bare holde hodet kaldt i løpet av høsten for ikke å kjøre på for hardt. 
Skiskyting er en kostbar idrett og Kalkenberg er takknemlig for sponsormidlene.

– Jeg er helt avhengig av sponsorer for å kunne satse på idretten. Jeg må dekke reise, utstyr, tak over hodet og mat.
Selv om hun har flyttet til Lillehammer representerer hun samme klubb som før, Skonseng UL.
– Jeg reiser jo hjem med jevne mellomrom. Jeg har trenerne mine som jeg har hatt siden jeg var lita og familien min på Mo, så de vil nok følge med på at jeg gjør det jeg skal gjøre. 

Større miljø

Kalkenberg trivdes veldig godt med å bo i Mo i Rana og følte at hun fikk god treneroppfølging. 
– Man får mye god hjelp og støtte. Klubbmiljøet er ganske unikt i Mo i Rana. Der er det i tillegg klubb opp til seniornivå. Det som er mest utfordrende med å satse i Mo i Rana er først og fremst dårlig og kostbar infrastruktur. I tillegg kan det bli litt ensomt på dette nivået. Trenerne i Skonseng UL har æren for at jeg er der jeg er nå. De har hjulpet meg uvurderlig mye, men nå må jeg teste ut noe nytt for å ta det siste steget videre. Sosialt sett har jeg det bedre i Lillehammer. Her er det et langt større miljø. 
Nå ser hun frem til OL i Beijing om 2,5 år. 
– Da ønsker jeg å være en mulig medaljekandidat, men jeg håper selvsagt å komme på pallen før det. Det er i hvert fall det jeg trener til.   

Denne saken er skrevet for MOBOs medlemsmagasin Bo & Lev.