Helgelandskysten er et mekka for dykkere. Klart vann, store og små delikatesser og et rikt planteliv. En våt drøm for nasjonale og internasjonale yrkesdykkere som plukker kamskjell på Nesøya i Lurøy og Rødøy kommune. 

Nesøya er 14,5 km2 stor, har cirka 120 hyggelige innbyggere, er omringet av holmer og skjær og har et mildt klima, året rundt. Øya har både landbruk, fiskebruk, skole, barnehage og en landhandel med bensin- og dieselfylling. Et paradis på jord, ifølge lokalbefolkningen. 
Foruten fiske- og krabbefiske, satser Jim Lorentsen, broren Tom og dykkerne deres på kamskjell. 
– Vi har de beste kamskjellene. De er store og søte, forteller Tom. 
Han har båt og kjører dykkerne inn og ut av kamskjellbankene som ligger spredt rundt holmer og skjær. 

Perfekte forhold

Marcus Grønfjell er yrkesdykker og plukker kamskjell sammen med Tom. Etter endt dykk leveres delikatessene til Jim på mottaket. 
–  Jeg er egentlig fra Mo i Rana og utdannet automatiker, men da jeg ikke fikk lærlingeplass bestemte jeg meg for å finne noe annet å gjøre i stedet for å begynne på ny utdanning. Jeg hadde en kompis som tok yrkesdykkerkurs utenfor Oslo. Han kjente Jim Lorentsen og satte meg i kontakt med ham. I tillegg hadde jeg tilfeldigvis en kompis som bodde på øya, så da passet det bra. Jobben datt på en måte bare i fanget mitt, sier Grønfjell. 

Nå har han sitt eget foretak og leier hus på Nesøya.
– Vi dykker hele året, men det er gjerne 2-3 måneder rundt jul og nyttår hvor det er lite dykking. Dette er grunnet mye storm og dårlig vær. Om vinteren har vi langt bedre sikt under vann, men det er kaldt i vannet og det er kaldt å komme opp av vannet. Om sommeren er det mer behagelig å dykke, men da er det ofte dårligere sikt i vannet og mye alger. Den beste tiden for høsting av kamskjell er egentlig om høsten. Nå er det helt perfekte forhold i vannet. 

Grønfjell har bodd på øya i vel 2,5 år og har tenkt å fortsette med det. 
– Jeg trodde jeg var bygutt, men ser at jeg egentlig trives veldig godt her. 

Alltid optimister

Tom flyttet tilbake til Nesøya for 1,5 år siden etter en kort mannsalder i Mo i Rana. Nå har han et partrederi med egnet båt sammen med broren Jim. 
– Her på skjermen registrerer vi alltid hvor vi er og de røde prikkene viser hvor vi har vært. 
Når vi har vært et sted venter vi minst to år før vi drar tilbake til samme sted. Vi er opptatt av bærekraftig utnyttelse av naturressursene, sier Tom.  
Etter at de har plukket kamskjell må de sende prøver til Mattilsynet én gang i måneden. 
– Kamskjell er ikke like utsatt for miljøgifter som blåskjell. Vi har heldigvis aldri vært i nærheten av maksverdiene. I fjor var vi de eneste i Norge som ikke hadde giftstoffer i kamskjellene. Mange helgelendinger vet nok ikke selv hvor gode råvarer vi har langs kysten. 
I fjor plukket de 50 tonn kamskjell.

Dykkeren fester seg til en blåse slik at Tom skal klare å se hvor han er. 
– Vi går vanligvis ned med 3-4 nett per mann. Vi er jo alltid optimister, sier Tom. 
I hvert nett får man plass til 50 kilo kamskjell. 
Noen dager har de to dykk per dag, og noen ganger har de tre dykk per dag. Det kommer an på vær og vind. 

I en skjermet kamskjellbank dropper de skjellene slik at de kan hente dem om vinteren når stormene gjør det vanskelig å plukke andre steder.
– I Norge spiser man mye kamskjell om sommeren, mens andre steder i Europa er dette typisk vintermat, forklarer Tom. 

Eksklusiv eksportvare

– Når vi finner et skikkelig bra område får jeg hjertebank, adrenalin og blir kortpustet. Det er så gøy. Så begynner jeg å se på hvor lang tid og luft jeg har, forklarer Marcus. 
– De utenlandske dykkerne våre spør alltid om å få komme tilbake hit. De trives kjempegodt på Helgelandskysten. Det er i hovedsak britiske dykkere med erfaring fra kamskjellhøsting i Skottland. Han ene dykkeren er 65 år og skal være her i tre uker. Han driver aktivt for å stanse tråling i Skottland da dette ødelegger havbunnen. Kontrasten til Helgelandskysten er stor. Han synes det er så vakkert her hos oss med mye liv under vann og store kamskjell, forteller Tom.
Mens dykkerne er under vann ser Tom både sel, vågahval og spekkhoggere fra båten.  
– Det er en del sildestammer nord for øya, og dette er snacks for spekkhoggeren, sier han. 
– Jeg husker en gang jeg dykket etter kamskjell, og da kom det en stor breiflabb etter meg. Jeg måtte kaste kamskjell etter den for å la meg være i fred. Steinbiten holder jeg meg også unna. Det er ikke vits i å erte på seg noen, sier Grønfjell. 
De kamskjellene som leveres på mottaket, legges i vannkar slik at de får gått av seg litt sand. Deretter får de en klips på nebbet og sendes til de fineste restauranter i både Italia, Belgia og Nederland. 
– Det selges mye kamskjell, men det er et vanskelig marked å komme seg inn på. Dette er ingen gullgruve, men jeg har trua på at vi skal få det til å gå. Så lenge man klarer å holde det i gang, sysselsette noen mennesker og tjene litt på det, så er det greit, forklarer Tom. 

Rolig atmosfære

På Nesøya kommer man i kontakt med naturkreftene. Med utsikt over Trænfjorden kan man følge med på livsnæringa på øya. 

– Det er egentlig ganske deilig å bo her ute. Det er sol og lite vind. Det er veldig avslappende. Det er sjelden man ser folk løpe for å rekke noe. Man kan styre arbeidsdagens og tempoet selv. Det er deilig, avslutter Grønfjell. 

Denne saken er skrevet for MOBOs medlemsmagasin Bo & Lev.