Hyttelivet medfører mye arbeid. For eksempel å skape verdenslitteratur.


Skrevet for MOBO Helgeland og Mosjøen og Omegn BBL


‒ Dette er ei helt grei, vanlig hytte. Den bærer preg av at den ble bygd i ei tid da jeg ennå ikke hadde begynt å tjene penger, sier forfatter Roy Jacobsen (62) om fristedet ved Olfotvannet på Dønna. Han er her tre, fire måneder i året. Det er til Dønna han rømmer hvis han står fast i Solveien i Oslo.

‒ Når man skriver roman, er det helt vanlig å stå fast flere ganger, og da hjelper det å flytte på seg. Jeg vet ikke hvorfor, men det fungerer. Jeg har i hvert fall skrevet halvparten av «Rigels øyne» på Dønna, sier Jacobsen, og nevner dermed høstens utgivelse, den tredje romanen om Ingrid fra Barrøy, som denne gangen reiser vekk fra barndomsheimen for å spore om russeren leserne møtte i «Hvitt hav», og som Ingrid ble forelsket i. Roy Jacobsen bruker «Rigel»-forliset 27. november 1944 som bakteppe for Ingrids vandring.

‒ Ingrid erkjenner at hun ikke lenger kan bo på øya. Hun snakker med mange informanter som ikke forteller henne sannheten, og Ingrid som ikke er noen stor sosial begavelse, møter et mylder av mennesker i et mørbanket etterkrigsland. På mange måter er boka et portrett av innlandet sett med kystens blikk, sier Jacobsen. MS «Rigel» var en fangetransport som ble bombet utenfor Rosøya nær Tjøtta sør i Alstahaug. 2571 mennesker omkom, og da vraket ble hevet i 1971, fant man 1110 hodeskaller i skroget.

‒ Jeg beskriver ikke selve forliset i boka. Jeg har allerede fått mye god respons på «Rigels øyne.» Flere fine anmeldelser, og et par sure, slik det alltid er. Men det overrasker meg stadig hvor mange som aldri før har hørt om «Rigel», sier Jacobsen.

Dønnværing

Forfatteren har opplevd en eventyrlig suksess siden han slo gjennom med romanen «Seierherrene» i 1991. Bøker som «Vidunderbarn» og «De usynlige» har solgt flere ganger femsifret, og Jacobsen er oversatt til over 30 språk. Men han klarer ikke å snakke dialekten på Dønna, til tross for at han var fastboende fra 1979 til 1986. Han blir bare flirt av hvis han prøver.

‒ Jeg kaller meg dønnværing. Ingen tvil, sier Jacobsen. Det var på Dønna han arbeidet som snekker da redaktør Eva Grøner ringte og fortalte at han skulle få debutere som forfatter i 1982. Novellesamlinga «Fangeliv» ble antatt helt på tampen av vårarbeidet som skulle sette sammen Cappelens høstmeny. Like etterpå begynte Jacobsen å bygge hytta som nå betyr svært mye både for ham, kona, barn og barnebarn.

‒ Skal vi se… Hytta ble i all hovedsak satt opp mellom 1983 og 1986. Jeg jobba mye sammen med faren min, som var gravemaskinkjører. Vi reiv et gammelt hus som sto rett over vannet her, og fraktet alt det brukbare over. En nabo kjørte traktor på isen. Han fraktet til og med Leca-stein. Reisverket i hytta er tømmer fra det huset. Eller en form for tømring som kalles pløyd plank. 11 toms, tre toms, to not og fjær. Kjøkkengolvet ble terrasse, og den forrige gammeldassen vår ble spikret av bordkledninga, sier Jacobsen og ler litt. Han kjøpte vinduer fra et verksted som den gang fantes på Dønna. I de seinere år har hytta fått et utbygg og ny utedass, og Jacobsen har ordnet seg skrivestue.

‒ Før satt jeg på soverommet. Det er praktisk å ha et sted å trekke seg tilbake for å jobbe når vi er hele gjengen her. Jeg synes det er stas at hele familien trives så godt. De har fått dilla, sier Jacobsen, som har enda flere byggeplaner. Like ved hytta står tuftene av moras barndomsheim, som nå skal gjenskapes, bare større og selvfølgelig vinterisolert.

‒ Jeg husker det gamle huset godt. Vi måtte rive det på slutten av 1990-tallet, da det var så falleferdig at sauene begynte å gå inn der.

Lesetips!

Roy Jacobsen vet ikke når han kommer til Dønna neste gang, men at det skjer plutselig, er ganske sikkert. Sist vinter satt han på hytta mens uværet Urd herjet på Helgeland.

‒ Da gikk strømmen flere ganger, og det var ikke vær til en eneste tur på sjøen. Men sånn kan det bli. Jeg hadde det utmerket likevel, sier Jacobsen. Godværet kom på tidlighøsten da han kjørte seg en intervjutur i hele Nord-Norge sammen med en kompis.

‒ Helt fantastisk! Ikke et regndrypp, sier Jacobsen, som atter en gang kan glede seg over gode salgstall. Om det kommer ei fjerde bok om Ingrid, vet han ikke engang selv, men kanskje leserne kan bruke ventetida på å lese de delene av forfatterskapet som er mindre kjent?

‒ Hyttebygginga ga meg inspirasjon til å skrive novella «Isen», som står i ei av bøkene, jeg husker jaggu ikke hvilken, men det er i hvert fall med i samlinga «Det nye vinduet», sier Roy Jacobsen.

Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for MOBO Helgeland BBL og Mosjøen og Omegn BBL. Den er tidligere publisert i deres avismagasin Bo & lev (tabloid, #2/2017) som ble distribuert til alle postmottagere på Helgeland. Artikkelen er skrevet av Tor Martin Leines Nordaas.