En erfaren arkivar vil bruke en måned på 10-15 hyllemeter. Arkivet som nå skal gjennomgås står på 180 kvm.


Skrevet for Mo Industripark AS


I sommer starter det omfattende arbeidet med å klargjøre Norsk Jernverk AS sitt hovedarkiv, samt tillegg av arkivet til Norsk Jern Eiendom AS/Mo Industripark fra 1989, til mottak i Statsarkivet.

– Det er en bit av vår nasjonale historie det er viktig å ta vare på, sier Ivar Hartviksen, som er konsulent i arbeidet med å få det gamle jernverksarkivet og MIPs eget papirarkiv overført til Statsarkivet. Hartviksen er pensjonist, med bakgrunn fra blant annet MIP info og Nasjonalbiblioteket.

–Et privatarkiv som MIP sitt arkiv er, sorterer under Statsarkivet, om det er av nasjonal interesse. Det mener både vi og Statsarkivet at det har. Derfor starter vi nå arbeidet det er å ordne, rydde, pakke og overlevere arkivet. Vi håper å få gjort en god del av den praktiske sjauejobben over sommeren og til høsten, sier Hartviksen.

Henter inn pensjonister
Sentral i arbeidet med å klargjøre arkivet, er Aud Eliassen, som i dag er pensjonist, men har 42 år bak seg i Norsk Jernverk og siden MIP. Først som arkivar i det gamle arkivet, og siden i MIP service, som også har hovedansvar for arkivering, i tillegg til blant annet post og sentralbord. Hun har god hjelp av Solfrid Vatshaug, som har jobbet i bedriften siden 1985 og har vært sentral i arbeidet med å få overført det gamle jernverksarkivet til Statsarkivet.

– Så nå er det bare å friske opp hukommelsen, og gå i gang, sier Eliassen, som gikk av med pensjon for fire år siden.

– Det er nok vanskelig å se for seg i den digitale tidsalderen hvordan dette ble gjort. Absolutt alt gikk på papir og måtte lagres manuelt for hånd under arkivnøkler. Vi måtte ta vare på alt som ble produsert på papir og få det inn i arkivet. Det var først rundt omstillingsvedtaket at vi begynte å lagre digitalt, forteller hun videre.

Resultatet er en kjeller på 180 kvm, tettpakket med arkivhyller bugnende av styrebehandlingsdokumenter, stortingsmeldinger, brev til departementet, beskrivelser av bygg, rapporter, og så videre, og så videre… Statsarkivet beregner at en erfaren person klarer å klargjøre 10-15 hyllemeter på en måned. Det er med andre ord et svært stykke arbeid som skal utrettes i arkivkjelleren.

Flittig brukt i hovedoppgaver 
Arkivet er slik det står i dag i praksis et hvilende arkiv, men har vært brukt i tilknytning til visse prosjekter i industriparken. I tillegg har 12 mastergradsstudenter og to doktorgradsstudenter ved NTNU hatt tilgang på arkivet under arbeidet med sine hovedoppgaver.

– Det er flittig brukt som historisk arkiv, og mye kildemateriale er hentet herfra. For forskning og dokumentasjon senere er dette et viktig bidrag til å forstå etterkrigs-Norge, i hvert fall det industrielle. Det forteller også mye om oppbyggingen av Nord-Norge. Det er viktig å sørge for at de som ønsker å forske i historien får en god tilgang på dette materialet, noe de får gjennom statsarkivet. For MIP har jo dette arkivet mindre og mindre betydning i den daglige driften, sier Hartviksen.

Stor pågang i statsarkivet
Arkivkjelleren er like stor som en hel enebolig. Hver arkivboks på hver hylle skal fysisk gjennomgås. Alt skal merkes, pakkes ned og sendes. Statsarkivet skal veilede under hele prosessen, og kommer også opp på befaring for å være sikre på at arkivet blir pakket ned slik de ønsker det. Det er essensielt for å kunne bruke det som forskningsmateriale, at arkivet blir strukturert og oppbevart på et arkivfaglig godt vis. Grunnlaget for god formidling er at det oppbevares på en måte som gjør tilgjengelig for de som ønsker å forske på dette materialet.

– Pågangen i Statsarkivet er stor, og det er ikke alle som får levere hos dem, men dette er en prioritert oppgave. Norsk Jernverk var en statlig bedrift, og MIP er en juridisk videreføring av Norsk Jernverk AS. Derfor er det en forpliktelse for Statsarkivet å ta seg av største delen av dette materialet, sier Aud Eliassen.

Digitaliseringsprosess på sikt
Overdragelsen forutsetter ikke digitalisering av arkivet, men bilde- og trykkarkiver knyttet til formidling er oversendt Nasjonalbiblioteket, som er interessert i å få samlet denne biten av industrihistorien.

– På sikt vil det nok komme en digitalisering av hele arkivet, men det vil jo fortsatt legges begrensninger på hva allmennheten får tilgang på, gjennom arkivloven. Nå kan vi få tilgang på alt i Statsarkivet fram til 1910, mens det om tre år blir mulig å søke til 1920. Hamsun sa at ”om 100 år er allting glemt”, men arkivloven fungerer jo litt motsatt. Der er det mer sånn at ”om 100 år kommer alt fram i lyset!”, sier Ivar Hartviksen og humrer.