Å flytte inn i en borettslagsleilighet, ble framskyndet med ti år for Rune og Arnhild Johanne Søttar.


Skrevet for Mosjøen og Omegn BBL og MOBO Helgeland


– Vi hadde snakket om å flytte i leilighet når vi ble eldre, men følte oss ennå ikke moden for det. Da Rune ble syk, måtte vi revurdere planene. Det ble nok framskyndet med ti år, sier Arnhild Johanne Søttar.

I 2013 fikk Rune Søttar slag, 53 år gammel. Plutselig falt alt av arbeid rundt huset på Olderskog på Arnhild. Det ble for mye for henne å ta vare på. I fjor flyttet de til nye Vallia borettslag på Skjervengan.

– Hun har sagt at hun fikk sjokk da hun skjønte hvor mye jeg hadde gjort før jeg ble syk, sier Rune.

– Vi var veldig tradisjonelle, det var gjerne jeg som gjorde alt inne, mens han styrte med hage, bil, hus. Plutselig måtte jeg gjøre alt, forteller Arnhild.

Tett samhold

Å flytte til et borettslag har gjort livet enklere.

– For henne er det godt å slippe å måke snø, klippe plenen og slike ting. Jeg var jo uansett ikke i stand til det lenger, sier Rune.

Men også for han har det vært godt å komme til Valla borettslag. I bygget har de to gode vennepar, i tillegg til at de fire siste leilighetene også er fylt med kjenninger.

– For Rune er det bare å ta på seg tøflene og gå ut i heisen, så finner han noen å drikke kaffe med, sier Arnhild.

Samholdet i borettslaget styrkes av at det på toppen, i fjerde etasje, er et fellesareal med stue, kjøkken, bad, soverom – og balkong. Her samles de gjerne for å se fotballkamper eller holde selskaper. Har man besøk av slektninger eller venner, er det fritt fram for å låne soverommet.

Koselig, liten by

For Rune og Arnhild tok det litt tid å venne seg til å bo her etter mange år i enebolig på Olderskog, men nå har de fått følelsen av å komme hjem når de returnerer fra sine reiser.

– Det var nesten som om det var bestemt at vi skulle hit. Rune bodde på Skjervengan som barn i mange år, forteller Arnhild.

Av tre voksne barn, bor to i Trondheim og ei i Mosjøen. For Rune og Arnhild er det Mosjøen som gjelder. Rune hadde noen barndomsår på Gruben i Mo i Rana da faren jobbet på Koksverket, i tillegg til noen år i Forsvaret som flytekniker, mens Arnhild gikk et år på folkehøyskole i Moss. Ellers har det vært Mosjøen hele livet.

– Det er en fin, liten, koselig by, sier Rune, som de siste 20 årene jobbet innen bank og forsikring.

– Vi har fått sett en litt annen side etter at Rune ble syk, og er veldig takknemlig for den hjelpen og behandlingen vi har fått fra kommunen. De satte alle kluter til for at skaden skulle bli minst mulig. Jeg tror aldri vi kommer til å bo noe annet sted enn her, sier Arnhild, som i dag er ansatt i 50 prosent stilling i Vefsn kommune som assistent for Rune.

Denne artikkelen ble skrevet på oppdrag for Mosjøen og Omegn Boligbyggelag og MOBO Helgeland. Den er tidligere publisert i deres medlemsmagasin Bo & lev på Helgeland (#2/2017) – les hele utgaven her.