Løypesjefen gir seg ikke før han må.


Skrevet for IL Stålkameratene


Løypesjef Gunnar Pedersen har vært en del Blåvegen-løpet helt siden den spede begynnelsen.

– Jeg gir meg ikke før jeg er nødt. Dette synes jeg er et flott og viktig tiltak å være en del av, sier løypesjefen.

Han mener Blåvegen er en av landets flotteste turrennløyper.

– Det er ei flott løype som går over både høyfjell og vann uten å bli for utfordrende. En god turløype bør være rimelig jevn, ikke minst det siste stykket, og det har vi lyktes med her, sier Pedersen.

Har gått rennet 30 ganger

Pedersen er glad i å stå på ski selv, og var med å gå løpet 20 år fra Umbukta og ti år fra Rauvatnet. Nå har han satt en stopper for egen Blåvegen-karriere, men går fortsatt mye skiturer utenom løpet.

– Vi har jo så mange fine turområder rett utenfor stuedøra vår i Rana, sier han.

Reindriftsnæringa er en annen viktig aktør å være på god fot med. Av hensyn til reinen åpnes hele løypa for fri ferdsel først ei uke før selve løpet. Da jobbes det på spreng for å få alt klart til start.

– Vi har et fantastisk mannskap som stiller opp, og siste uka før løpet kjøres både kommunens tråkkemaskin og Bossmo/Ytteren ILs tråkkemaskin så å si døgnet på tamp. Det hadde ikke gått uten deres hjelp, sier Pedersen.

Berømmer grunneierne

Løypesjefen retter også en stor takk til de tålmodige grunneierne som i 39 år har tatt i mot skiløpere på eiendommene sine.

– Det er meget sjeldent å få en slik aksept av grunneierne som Blåvegen-løpet får. Fram til Utsikten er det Statskog som står som eier, men fra Utsikten til Brennåsen er det åtte-ni forskjellige grunneiere. Alle har sagt ja fra første dag. Når vi snakker med andre turrenn forstår vi at det virkelig hører sjeldenhetene til.

Det sier mangeårige løypesjef Gunnar Pedersen, som har vært med siden Stålkamaratene begynte å stake ut løyper til turrennet for hele 40 år siden.

– De er helt enestående. Grunneierne på den nederste biten av løypa har i tillegg tilrettelagt for innkomstområde og parkering på hele jorda si. Vi er helt avhengige av denne velvilligheten for å kunne avvikle Blåvegen, så vi skylder dem ei stor takk.

Drømmer om flyplassmålgang 

De første årene gikk Blåvegen fra Umbukta til Anleggshammeren, for så å bli lagt om til Brennåsen, noen Pedersen synes fungerer betydelig mye bedre.

– Men det er viktig at vi ikke flytter innkomstområdet lengre ned enn Brennåsen. Da vil vi nok få et snøproblem. I år går løpet 8. april, noe som allerede er sent, og det kan treffe enda senere, siden det hvert år arrangeres lørdag før påske, sier Pedersen, og avslører at han selv har en personlig drøm for hvor Blåvegen-løpet skal ende om noen år.

– Drømmen er at når flyplassen står ferdig skal løypa ende kloss i rullebanen, så kan bare besøkende fra det store utland sparke av seg skiene, og ta ei direkterute hjem, sier Gunnar Pedersen og gliser.

Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for IL Stålkameratene og ble først publisert i deres avismagasin i forbindelse med løpet. Les hele avismagasinet her.