– Den første uka etter at pappa døde, gråt jeg hele tida. Så tørket jeg tårene og sa: Vi må videre. Pappa var jo ikke ferdig!


Skrevet for Helgeland Invest AS


Søstrene Aino og Maria Olaisen kikker på hverandre. Tenker tilbake på sommeren 2011, da faren Steinar Olaisen gikk bort. Begge hadde en stund visst at de, en dag, skulle overta familievirksomheten.

Det var de forberedt på, etter at de hadde gått mange runder med seg selv og kommet frem til at ja, en dag skulle de hjem for å ta over det faren hadde startet og bygget opp. Men de var ikke forberedt på at det skulle skje så tidlig.

– Jeg hadde jo trodd at han skulle bli minst 100 år, smiler Aino Olaisen.

Tåle motgang

Det er selskapet Nova Sea som er den suverent største aktøren i oppdrettsimperiet Lovund. Ainos samboer Odd Strøm er administrerende direktør i selskapet. Vigner Olaisen AS eier en drøy halvpart av Nova Sea. Og barna etter Steinar Olaisen – Håkon, Maria og Aino – eier en drøy halvpart av Vigner Olaisen AS.

– Det er strategisk viktig for oss å bestå som hovedaksjonær i Nova Sea, med økonomiske muskler til å stå i mot en vinterstorm, eller to. I laksenæringa kan det nemlig snu fort, sier Maria og Aino Olaisen.

Før de sto der med ansvaret alene, fikk begge søstrene oppleve å jobbe noen år sammen med faren, hjemme på Lovund. Aino var den som først vendte tilbake.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk jobbe så tett sammen med han som jeg gjorde. Jeg lærte utrolig mye, ikke minst i motgang. Som da jeg sto bak ei satsing med torsk, i 2005 var det vel, som ikke gikk så bra, sier Aino Olaisen.

De siste årene har det imidlertid ikke vært mye motgang. Oppdrettsnæringa på Lovund har de siste årene omsatt for milliardbeløp, og høstet overskudd i mangehundremillioner-klassen, år etter år.

– Det er så trist at han ikke fikk oppleve gullårene som vi har hatt i næringa de siste årene. Hadde jeg kunnet snakke med han nå, så er jeg helt sikker på at han ville sagt at han er umåtelig stolt av det han hadde fått se, sier Aino Olaisen.

– Vi har nådd en del mål. Den dagen jeg kunne dra til banken og si at ”se, vi har betalt vår gjeld…” Det var en fantastisk dag. Så ja, selvsagt er man av og til stolt. Som da Lovundhallen sto ferdig. Eller når man ser et 17. mai-tog med 130 unger, på vår lille øy. Men mest av alt tenker jeg; vi må videre. Videreutvikling er drivkrafta, sier Aino Olaisen.

Ingen selvfølge

Mange tenker nok at det aldri var noen tvil om at minst en av søstrene Olaisen en dag skulle overta og drive farens verk videre. Sånn var det imidlertid ikke.

– Jeg var aldri i tvil om at jeg skulle jobbe innen havbruk, men har hatt flere runder med meg selv og tvilen om jeg virkelig skulle tilbake til Lovund. Da jeg var 15-16 kunne jeg ikke komme meg raskt nok bort herfra, sier Aino.

– For meg var det kanskje enda mer uklart om jeg en dag skulle hjem igjen. Men nå, når man er her, så legger jeg ikke skjul på at det er svært givende. Det ansvaret som følger med er givende og viktig, sier Maria.

Begge innrømmer imidlertid at med ansvaret, følger det også press og forventninger. Ikke minst etter den formidable veksten i næringa, som har bragt en formidabel vekst og velstand til et lite lokalsamfunn.

– Ansvaret kan være tøft, for man føler at man tar det med seg overalt. Og det vokser i takt med at man tar et større og større samfunnsansvar. Så når lakseprisene synker, da tenker jeg ”å herregud…!”. Så det er en greie med skrekkblandet fryd, dette forteller Aino Olaisen.

En god investering

For selv om de siste årene har vært ekstremt gullkantede år, og prognosepilene fortsatt peker oppover, vet de at de ikke finnes garantier for at det ikke kan komme nedturer.

Oppdrettshistorien har bestått av mange opp- og nedturer. Det er ikke mer enn 12-13 år siden endringen i konsesjonsloven åpnet for at større aktører kunne kjøpe opp de mindre. Store fisker spiser små fisker, og på det tidspunktet da lovendringen trådte i kraft, var ikke Nova Sea (da Seafarm Invest) større enn at de måtte ha kapitalhjelp utenfra, for ikke å risikere og bli spist. Helgeland Sparebank og Helgeland Invest, som da het Rana Invest, ble da verdifulle medspillere.

– Å ha en bank og et investeringsselskap i ryggen som ønsket å sikre lokal forankring, det ga trygghet. Uten lokalt eierskap ville vi ikke hatt noen garanti for at verdiskapningen ville fortsatt å skje her. Så Helgeland Invest har betydd veldig mye for oss.

– Men vi har da også vært en rimelig god investering for Helgeland Invest, smiler Aino Olaisen.

Denne saken er skrevet på oppdrag for Helgeland Invest AS. Selskapets årsberetning, med reportasjer og artikler, finner du her