Mens gårdsbruk legger ned over hele landet, starter 75 år gamle Johnny Selnes opp drifta igjen. Det handler absolutt ikke om økonomien i det.


Skrevet for MOBO Helgeland og Mosjøen og Omegn BBL


– Jeg har vært gårdbruker et langt liv, og klarer ikke å se på at jordene ligger tilgrodd.

Johnny Selnes ser ut over markene på Selnes. Slåtta er tatt, og nærmere 200 mål med jord er høstet. Nederst på en av åkrene gresser 10 kyr fredelig. Ansiktet hans mykner.

– Det handler om den voldsomme følelsen du får for jorda du har fått av dine forfedre. I sommer var jeg på bobilferie i Nord-Norge, og kjørte forbi alle disse brukene som ligger brakk og uhøstet. Det ser så trasig ut. Jeg skjønner ikke hvilken tid vi har kommet i. Før skulle hver kvadratmeter utnyttes. Samtidig ser vi hva lønningene er. En bonde i dag sitter igjen med kanskje 200.000 kroner når alle utgifter er betalt. Og da er du i fjøsen tidlig morgen og sen kveld hver eneste dag. Overskuddet vårt for den innsatsen er et beløp som ikke tåler sammenligning med moderne arbeidsliv. Jeg har ingen økonomisk gevinst av å starte opp igjen. For meg handler det om andre ting. Bare det å få opp potetene, og få grøden i hus før høststormene setter inn. For en lykke det er, sier Johnny.

Eldst i Nordland

Bonden pensjonerte seg selv fra gårdsdrift for fem år siden. På den tiden ble det bestemt at alle tilskudd til bonden skulle halveres etter fylte 70. Resultatet av den politikken lot ikke vente på seg. Flere gårdsbruk ble lagt ned, og det gikk dermed ikke mange årene før tilskuddene ble gjeninnført uten aldersbegrensning.

– Å selge et gårdsbruk som dette er håpløst, så da hiver jeg meg heller rundt selv. Jeg får mange spørsmål fra folk som mener dette må være utfordrende for en mann i min alder, men det synes jeg ikke. Jeg tok bestemmelsen, og etter det har det vært en gedigen opptur. Sønnen min og svigerdatteren min hjelper meg mye, og jeg har dermed fleksibiliteten til å komme og gå som jeg vil. Jeg ser ikke på dette som en bragd, sier gårdbrukeren.

Johnny Selnes har en sjelden kjærlighet til jorda han har arvet av sin far og bestefar. Det gir han lysten til å stå på videre.
Johnny Selnes har en sjelden kjærlighet til jorda han har arvet av sin far og bestefar. Det gir han lysten til å stå på videre.

– Hadde jeg vært 20 år yngre skulle jeg startet opp med sau også. Du vet, før var det å renne opp på Stordalstind slikt som jeg gjorde på innskytelse i kveldinga. Jeg kunne sitte å spise kveldsmat og plutselig bare tenke. ”Jeg tar meg en tur opp med fiskestanga”, også gjorde jeg det, sier Johnny om en tur på det 820 meter høye fjellet.

Johnny Selnes har vært i aktivitet hele livet, og det har på ingen måte forandret seg etter han ble pensjonist. Han er grunneier, driver ekspedisjonen i Stokkvågen som eldste ekspeditør i Nordland og har sitt eget vedbruk. I tillegg har han altså startet opp gårdsdrift.

– Folk ser fram til å bli pensjonister, men altfor ofte setter de seg ned og faller sammen på et øyeblikk. Jeg er overbevist om at aktivitet er det viktigste for å holde seg i form. Jeg våkner hver dag og ser fram til å komme i gang, og legger meg hver kveld med gleden over å se resultatet etter en arbeidsdag. Det er det som er givende for meg, sier Johnny.

 

Familiegård

Gården på Selnes har vært i familiens eie siden begynnelsen av 50-tallet, da Johnnys onkel og bestefar kjøpte den fra Giske-godset. Johnny har vokst opp på gården, og arbeidet i jorda siden han var gammel nok til å snakke.

– Det er en stor forskjell på å eie et hus og å eie et gårdsbruk. Den kjærligheten jeg har til jorda går det ikke an å sette en pris på. Jeg har voldsomt sterke røtter her, sier Johnny, som kun har bodd borte fra Selnes i tre år av hele sitt liv. Da bodde han i Sandnessjøen og kjørte godsbil på Dønna.

– Jeg pleide jeg å ta lunsjpausene mine i Nordøyvågen, for da så jeg akkurat hjem til Selnes. Jeg lengtet tilbake, innrømmer han og smiler.

 

Tull med alder

Han har investert rundt 400.000 kroner i gjenoppstart av gårdsbruk, noe han håper å hente inn på to til tre års drift.

– Jeg er vant til å være en del av samfunnet og en del av næringslivet, og det passer ikke meg å bli satt bort for å råtne i en krok. Når en har blitt så gammel som meg skulle man kanskje tro at jeg var lei, men jeg er bare enda mer gira. Hva morgendagen bringer vet ingen av oss noe om. Jeg tar dagen i dag. Det blir neppe et langtidsprosjekt dette, selv om sønnen min tror jeg kommer til å bli trollgammel. ”Pappa, du er sikkert i drift om 20 år og”, pleier han å si.

– Jeg tenker som så at når du vil gjøre noe… Hvorfor da la være å gjøre det bare fordi du er gammel? Hvorfor skal du slutte med det som gir deg glede og sette aldersbegrensninger for deg selv. Det er negative tanker ingen behøver å ha. Skyv dem bort og se framover! Hvor mange år du er har ingen betydning. Alder er bare tull, egentlig.

Denne artikkelen er skrevet på oppdrag for MOBO Helgeland og Mosjøen og Omegn BBL. Den ble også publisert i høstutgaven av avismagasinet Bo & lev på Helgeland, som ble distribuert til 35.000 postkasser i regionen.